Torbjorn Zetterlund

Sat 15 2021
Image

Cycletrippin – The Lonely Cyclists Tour Scandinavia – Stage 1

by bernt & torsten

Denne reisen som jeg kaller for å gå på en cycletrippin, startet hjemme hos meg i Amsterdam i Nederland, og ruten tok meg helt til Nordkap og tilbake til Amsterdam. Under turen syklet jeg gjennom Nederland, Tyskland, Danmark, Norge, Finland og Sverige. For det meste av turen syklet jeg også andre transportmidler som togtjenester, busstjenester og ferger når det ikke var mulig å sykle på grunn av en vannvei eller været forårsaket problemer.

Da jeg planla turen, delte jeg turen opp i 5 trinn, da jeg ville bruke pausen mellom trinnene for hvile. Det er den første fasen av cycltrippin tok meg fra Amsterdam til Bergen nedenfor er hvordan jeg gjorde det.

1. stadie

Nedenfor er et kart over ruten jeg tok for trinn 1, som inkluderte en fergetur fra Nord-Danmark til Norge og en togreise den siste delen inn til Bergen. Jeg hadde noen tidsbegrensninger på denne delen av cycletrippin, ettersom jeg måtte være i Bergen en bestemt dag da jeg skulle starte en reise ombord på et hurtigruteskip.

Amsterdam til Bergen
Sykkelrute Amsterdam til Bergen

Du finner de andre trinnene på følgende sted

På avreisedagen sto jeg opp tidlig og gikk på sykkelen og begynte å sykle gjennom Nederland, været var veldig solrikt og ikke varm rundt 25 celsius. Ruten jeg tok ut fra Amsterdam tok meg forbi Almere, Lelystad til Assen. Turen var veldig enkel ettersom landskapet er flatt, sykkelstiene til tider er veldig rette. Det har innvirkning på meg noen ganger, ettersom jeg ofte mister fart og går saktere enn jeg vanligvis gjør, det er bare et sinnespill er også en god trening som trener tankene dine for det som kommer neste.

Rett før Assen var jeg på en sykkelsti og kom over en hørt om sauer, de hadde alle tatt dekning under noen trær, jeg tøffet at det var et tegn på at været ble varmere, det hadde jeg personlig ikke følt. Det viste seg at temperaturen har steget til 30 celsius.

Mitt stopp for dagen var i Gasselternijveen I Nederland, ikke langt fra den tyske grensen, ankom jeg Gasselternijveen sent på ettermiddagen, fant huset med AirBnB-rommet som jeg hadde bestilt. Etter å ha snakket med verten tok jeg en dusj, spiste middagen og gikk deretter til å slappe av. Jeg hadde et stort, luftig rom med en flott madrass. Den kvelden sov jeg veldig bra.

Det som er bra med en AirBnB-bestilling er at frokost er inkludert, jeg sto opp tidlig, hadde frokosten min, fikk koffertene mine på sykkelen og dro fra Gasselternijveen, planen min for dagen var å først besøke Fort Bourtange, som ligger i Nederland nær Tysk grense. På vei mot Fort Bourtange passerte jeg byen Staddskanal.

Fort Bourtange ble bygget i 1593 under den nederlandske opprøret og ble brukt til 1851. Fort Boutrange har en stjerneformet befestning. Inne i festningen er det et museum. Jeg kom til Fort Boutrange før 9.00 om morgenen, jeg kjørte over en gammel bro inn i det gamle befestede fortet.

Jeg gikk av sykkelen og gikk rundt, Fort Bourtange var verdt besøket, og for å se hvordan livet ble levd tidligere bak befestede murer.

Da jeg fikk full dose Fort Boutrange, var jeg tilbake på sykkelen min til Tyskland, i løpet av få minutter fra jeg forlot Fort Boutrange, krysset jeg grensen til Tyskland og satte kursen mot Papenburg.

Papenburg ligger ved elven Ems og er kjent for sitt store verft, Meyer-Werft, som spesialiserer seg på å bygge cruiseskip.

Papenburg har en kanal i sentrum, og den har store skip som er permanent forankret i kanalen, jeg fikk vite at dette på grunn av bybyggingens historie om skipsbygging.

Jeg bodde noen minutter med å ta inn Pappenburg før jeg dro mot Bremerhaven, på vei til Bremerhaven syklet jeg over jordbruksområder med noen bølgende åser. De bølgende åsene var fine siden det hadde vært flatt fram til dette punktet, og det ga meg også tid til å tempoere meg og venne beina til å sykle bakker. Min største bekymring på dagen var å krysse elven Weser for å komme til Bremerhaven. Jeg bestemmer meg for å gjøre det i nærheten av byen Blexen som har fergetjeneste til Bremerhaven. Jeg kom til Bremerhaven sent på ettermiddagen, jeg var ikke ferdig, da jeg hadde booket overnattingen min i den lille grenda Ringstedt.

Jeg kom til Ringstedt tidlig på kvelden, jeg fant huset der jeg skulle bo og ringte på døra, en gammel dame åpner døren og ønsker meg velkommen inn. Hun fortalte meg at det var huset hennes, og at hun hadde begynt å leie ut reservesoverommet etter at mannen hennes døde. Hun leide den ut for å tjene litt ekstra penger, hun viste meg hagen sin hvor hun fikk mest grønnsakene sine fra.

Den gamle damen hadde servert en veldig fin frokost til meg, jeg tok meg god tid til å fylle opp batteriene. Turen jeg gjorde på denne dagen var en lang messe i distanse og tid, det var flott at jeg fikk en fin frokost for å komme meg gjennom dagen. Fra Ringstedt satte jeg kursen mot Wischhafen.

Turen til Wischhafen er veldig bra, mange åser, jeg snakker små bølgende åser. Da jeg kom til Wischhafen syklet jeg til fergestasjonen som tar deg over elven Elbe. Mye trafikk denne dagen, fergen ble raskt fylt opp, jeg var ikke den eneste syklisten på fergen.

Da jeg var på den andre siden av Elbe, fortsatte jeg på vei mot Itzehoe, da jeg navigerte gjennom det tyske landskapet mot Nord-Ostsee-Kanal eller på engelsk kjent som Kiel-kanalen, måtte jeg krysse Kiel-kanalen på en syklus du har bare noen få valg, jeg hadde bestemt meg for å ta Fußgängertunnel i Rendsburg.

I Itzehoe stoppet jeg for å spise, Itzehoe er en by i den tyske delstaten Schleswig-Holstein, som ligger på Stör, en seilbar biflod av Elben og 51 km nordvest for Hamburg.

Jeg kom til Fußgängertunnel i Rendsburg, som gjør at fotgjengere og syklister kan komme seg over Kiel-kanalen, den er lokalt kjent som Fußgängertunnel unter dem Nord-Ostsee-Kanal. På hver side kan du enten ta en heis ned eller rulletrapp. Jeg leste at rulletrappen var en av de lengste i verden.

Jeg tok rulletrappen da heisen nettopp hadde gått ned, jeg gikk ned til der tunnelen er, som du kan se fra filmen.

Jeg syklet gjennom tunnelen og fikk rulletrappen opp på den andre siden. Det er en matkiosk ved inngangen til tunnelen, hvor en dame solgte blant mange matvarer hjemmelagde koteletter. De var så jævla gode, jeg har tre før jeg fortsetter inn til sentrum av Rendsburg.

I Rendsburg fant jeg en sykkelbutikk med luftslange slik at jeg kunne sjekke dekktrykket og fylle opp. Det er mye lettere å sykle hvis du alltid har riktig lufttrykk i dekkene, og når du bærer ekstra vekt med sykkelvesken din, må du sjekke hver dag.

Jeg syklet gjennom Rendsburg, ettersom jeg fremdeles hadde litt avstand til å overnatte på overnattingsstedet mitt i Struxdorf.

Jeg hadde bestilt overnattingen i et ombygd våningshus i landsbyen Struxdorf. Jeg kom dit litt sent, jeg hadde vært i kontakt med verten på telefon, det tok meg lengre tid enn jeg forventet å komme dit. Verten min bodde der alene og jobbet i en ingeniørjobb for en stor militærentreprenør i Flensburg.

Oppholdet mitt på Struxdorf endte med en god frokost før jeg kom ut på veiene igjen. Navigasjonen fra Struxdorf var rett frem, jeg passerte noen landsbyer på vei til Flensburg.

Flensburg er en by på toppen av Flensburgfjorden i Nord-Tyskland, jeg kom inn fra sør og syklet langs havnefronten før jeg dro mot grensen til Danmark.

Jeg kom inn i Danmark ved Kruså, jeg forventet at jeg skulle bli sjekket ved den danske grensen. De siste årene da jeg reiste med bil ble jeg stoppet på grensen til Danmark. Denne gangen vinket de meg bare.

Det er noen få grensebutikker på begge sider av grensen, på den tyske siden nærmest grensen er det stort sett vinmonopol, og på dansk side var det noen klesbutikker. Jeg handlet litt da jeg hadde glemt å ta med meg en vind-regnjakke, og jeg tok også ut penger, da Danmark ikke bruker euroen.

Etter at Kruså dro mot Aabenraa, ligger Aabenraa på toppen av Aabenraa-fjorden, byen hadde et fint strandområde. Det var en kald dag, ikke mange mennesker ute på stranden. På denne tiden av dagen var jeg sulten. Når du sykler, forbrenner du mye kalorier, som er din energi du trenger for å levere så ofte du kan. Jeg har tre vanlige måltider, og så spiser jeg mellom måltidene mens jeg sykler.

Jeg vendte oppmerksomheten mot Beach Pit i Aabenraa hvor jeg spiste lunsj for dagen. Jeg hadde en flott hamburger, sannsynligvis den beste jeg noensinne har hatt, jeg antar at det var sausen som gjorde den så saftig og god smakende. Etter måltidet fortsatte jeg at jeg tok det med ro, ikke for mye tempo som jeg vanligvis gjør da jeg virkelig var mett fra måltidet. Etter å ha brent litt kalorier fra måltidet økte jeg farten på vei til Kolding.

Jeg stoppet ikke lenge i Kolding, det jeg så var fin arkitektur i sentrum. Kolding ligger på hodet til Kolding Fjord i Sør-Danmark. På denne delen av sykkelturen passerer jeg noen få byer i Danmark som ligger ved enden av en fjord.

Hva er egentlig en fjord, A fjord er skapt av breaktivitet og er preget av å være stengt på 3 sider med den ene siden som er åpen mot åpent hav. I Danmark er det 16 fjorder.

Vejle var mitt stoppested for natten, årsaken til dette er at området rundt Vejle er et av de mest bakkede i Danmark, og jeg ønsket å bli uthvilt før jeg fortsatte på reisen. Vejle er en by i Danmark ved toppen av Vejle Fjord, der Vejleelva og Grejselva og deres daler samles.

Hvis du har planer om å besøke Danmark og sykle, er Vejle et sted å besøke Denmarks tøffeste sykkelbakker

Jeg startet dagen med en stor frokost før jeg dro ut av Vejle, jeg opplever noen bratte åser, så ble det mer bølgende åser til Silkeborg.

Ved innflygingen til Silkeborg passerte jeg noen få innsjøer, den ene hadde et veldig fint strandområde, jeg tenkte at det ville være flott med et parti, etter noen sekunder hadde jeg gått forbi med argumentet om at det fortsatt var langt Aalborg.

Jeg hadde valgt ruten til Viborg fordi jeg har syklet forbi Viborg før. Som jeg skrev om i Cycletrippin – Langtur fra Aalestrup til Tonder

Jeg kom endelig til Aalborg, Airbnb jeg bodde i var på hovedveien inn til byen fra sør, jeg hadde sagt at jeg skulle være der innen kl. 19.00, jeg hadde fortsatt litt tid, så jeg syklet ned til sentrum og havneområde. Det var nede ved havnen jeg fikk min første punktering. Før jeg fikset punkteringen, filmet jeg en lastebil som satte en båt i vannet.

Jeg fikset punktering, dette er noe alle syklister burde vite hvordan de skal gjøre, samtidig som jeg fikser punktering, sjekket jeg beholdningen av indre kar, jeg trodde jeg måtte få mer. Jeg syklet rundt i byen til jeg fant en sykkelbutikk, mens jeg var der, sjekket jeg dekktrykket og sørget for at de var ok for morgendagens tur, og jeg kjøpte noen flere innertuber.

Etter at jeg var ferdig i sykkelbutikken, dro jeg til Airbnb-rommet jeg hadde bestilt. Rommet lå på loftet. Det var veldig hyggelig hadde alt jeg trengte for den kvelden og natten, en vakker, komfortabel seng, en storskjerm-TV. Gruppekampene i verdensmesterskapet i 2018 startet den kvelden. Jeg ser et spill før jeg legger meg inn.

Om morgenen oppdaget jeg at Aalborg er en virkelig fin sykkelby, de tilbød sykkelstasjon rundt byen. Hovedbroen over Limfjorden, har et display som nevner hvor mange syklister som har passert broen i dag og hvor mange siden starten av året. Kult initiativ.

Limfjorden er en grunne del av sjøen, som ligger i Danmark hvor den regnes som en fjord helt siden vikingtiden.

Jeg var på vei til Hirtshals for å ta en ferge til Larvik Norge, som jeg hadde forhåndsbestilt så jeg var på døgnet. På vei til Hirtshals stoppet jeg ved Lindholm Høje, en vikinggravkirkegård og et museum om vikingene.

Jeg ankom Lindholm Høje like før klokka 8.00 om morgenen mens jeg gikk til Viking-kirkegården. Jeg ble møtt av Tor Lindholm Høje-sauen.

Tor Lindholm Høje-sauen ga meg tillatelse til å fly dronen min. Det var litt regn, siden været hadde gått fra varmt til kaldt og vått på to dager. Det var vanskelig å kontrollere dronen med mobiltelefonen min.

Etter at jeg hadde fornøyd min nysgjerrighet rundt vikinghistorien ved Lindholm Høje, satte jeg kursen mot Hirtshals.

Jeg kom inn i Hirthals med litt tid til overs før jeg måtte gå ombord på fergen til Larvik Norge. Byen Hirtshals ble utviklet rundt den kunstige havnen som ble bygget mellom 1919 og 1931. I 1966 ble havnen utvidet og ble en av de største fiskehavnene i Danmark.

Hirtshals har flere ferjedestinasjoner til Norge, samt at du kan ta ferge til Færøyene og Island.

Jeg tenkte at det måtte være en fiskebutikk i nærheten av havnen der jeg kunne hente noen nyrøkt fiskeretter. Jeg hadde flaks, jeg fant en fiskebutikk, og de hadde alle valgene for røykfisk jeg ønsket å kjøpe.

Da jeg hadde kjøpt alle de forskjellige røkt fiskene, dro jeg til fergeterminalen for å sjekke inn. Som syklist vil du sjekke inn som du ville vært en bil, jeg måtte stå i kø og ventet på min tur. Etter å ha sjekket inn, gikk jeg til stedet at jeg ble bedt om å bo på kassa det var på tide å begynne å laste fergen. Jeg gikk rundt og jeg kom over en lastebil som har et Johhny Cash-motiv på seg.

Ferja til Larvik fra Hirtshals tok 3 timer 45 minutter, på fergen møter jeg et nederlandsk par tidlig på 70-tallet – de var ivrige syklister, på denne turen hadde de for første gang tatt elektriske sykler, de skulle sykle rundt Larvik-området og camping ut, var de hardcore. På fergen var det også en gjeng med motorsyklister.

Jeg stoppet for natten i Sandefjord der jeg bodde på et hotell. Sykling fra Larvik til Sandefjord Jeg fikk en smakebit på hvordan det ville være å sykle i Norge, med bølgende åser, og til tider veldig bratte åser, korte men bratte.

Etter en god frokost forlot jeg hotellet og utforsket Sandefjord før jeg dro til Drammen.

Grunnen til at jeg ønsket å dra til Drammen var å se banen som langrenns-verdenscupen i Drammen bruker hvert år i hjertet av byen Drammen. På veien begynte jeg å føle meg forferdelig, så jeg stoppet, jeg følte meg bare utarmet av energi. Jeg fant en parkbenk satte seg ned, og begynte å spise alt jeg hadde og tok en lur. Det hjalp, jeg følte meg bedre da jeg kom inn i Drammen, jeg hadde mistet noen timer. Planen min var å overnatte på Geilo, jeg bestemmer meg for å se hvor langt jeg kan sykle og jeg holdt også øye med hvor det var togstasjoner, etter Drammen kom jeg til Hønefoss før jeg hoppet på et tog til Geilo.

Det er flott at du kan ta sykkelen din med tog, du har den fleksibiliteten. I alle landene syklet jeg gjennom på dette sykletrippinet (Nederland, Tyskland, Norge, Danmark, Finland). Sverige var det eneste landet jeg ikke kunne ta sykkel på et tog hvis jeg ikke pakket i en boks og sendte den. Alle andre land jeg gikk gjennom muligheten var der for å bare kjøpe en billett til et tog og ta sykkelen din som den er om bord.

På Geilo bodde jeg på Geilo Vandrerhjem, jeg fikk et helt rom for meg selv. Jeg hadde også uflaks, jeg droppet mobiltelefonen min, og skjermen brøt, etter det klarte jeg ikke å bruke mobiltelefonen lenger, det jeg tjente fra tidligere turer, jeg tok med mer enn en mobiltelefon, det var ikke så håpløst . Jeg bruker ikke mobilen min til mer enn navigering og til å fly dronen min.

På Geilo turnerte jeg på Geilojordet, som er en samling hus og bygninger fra gammel tid, og viste hvordan folk bodde i dette området for over 100 år siden. Jeg forlot Geilo og syklet til Haugastøl, jeg hadde visst fra da jeg planla turen at jeg ikke ville klare å lage Bergen i en dags sykling, så jeg hadde forhåndsbestilt en togtur fra Haugastøl til Bergen.

I Haugastøl er det en nydelig sykkelrute som heter Rallarvegen, som går over fjellet og følger jernbanen, Rallarvegen ble bygget for å støtte jernbanebyggingen. Togreisen mellom Haugastøl til Bergen er en av de mest spektakulære togreiser i verden etter min mening med fjell, bekker, innsjøer spektakulær utsikt.

Jeg kom sent til Bergen, det var etter midnatt, jeg hadde bestilt en seng på et herberge, da jeg kom dit, kunne jeg ikke komme inn, da jeg ikke hadde sikkerhetskoden. Jeg klarer å ringe et servicenummer, og de bekreftet at jeg var booket der og sendte meg koden for å åpne døren til vandrerhjemmet. Jeg deler et rom med 10 andre mennesker, både kvinner og menn.

Dette er slutten av trinn 1.

Share: